Blink3
Kall meg mann!
Blink2
Blink1
byoriginal dot com
© Harald Medbøe

MORD PÅ ÅPEN GATE

Hermansen og jeg var i skogen og fotograferte. Etter opptaket tok vi en skogsti som førte brått ut på en sterkt traffikert vei. Busser, biler og trailere raste forbi. En T-banebro i betong skar seg over veien mot boligblokker som raget butt mot himmelen. Hermansen stoppet. Han hadde fått øye på en sort larve, som var på vei ut mot trafikken.

- SNU, du er på feil vei, ropte Hermansen gjennom motorlarmen. Larven hørte ikke. Den nærmet seg rennestenskanten.

Han skrek igjen. Det lille dyret enset ham ikke, krøp bare videre. Så ramlet larven nedfor kanten. Den krøllet seg sammen.

- Den har besvimt, sa Hermansen dramatisk.

Langsomt begynte larven å bevege på seg igjen. Den buktet seg videre mot trafikken. Hermansen ropte av fulle lungers kraft, - ingen respons. Et stykke ut i veien ble den virvlet tilbake av luftrykket fra en bil. Larven krølles seg sammen, denne gangen helt forknytt.

- Den har fått sjokk, utbrøt Hermansen.

Nok en gang kom larven til seg selv. På nytt var den underveis mot bilene som hvinte forbi.

- Der kommer morderen, skrek Hermansen og pekte mot en bil som nærmet seg raskt.

I det korte øyeblikket da larven revnet under hjulet sto tiden stille. Vi så drapet i detalj. Sjåføren sendte oss et forbauset, nesten fåret blikk og fortsatte intetanene videre. Det rant tårer nedover Hermansens kinn.

- Den larven var av det samme livet som oss. Den hadde sikkert familie. Det samme livet, bare på en annen måte, sa ha trist.

Vi gikk tause videre inn i lyden fra en T-bane som dundret over betongbroen.



(Harald. Medbøe, 1983)

 

 

forsiden
Hilsen fra Hermansen til Medbøe
Fra Hermansen til Medbøe
Utstilling av fotografier på Champagneria, Frognerveien 2